Funksjon opprettet i medhold av arbeidstvistloven av 5. mai 1927. Riksmeklingsmannens hovedoppgave er å være mellommann i en avsluttende runde med forhandlinger før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Riksmeklingsmannen skal varsles om alle arbeidsoppsigelser (plassoppsigelser). Riksmeklingsmannen kan også innkalle til mekling selv om det ikke er [..]

 Før arbeidskamp lovlig kan iverksettes skal det være gjort forsøk på å mekle i tvisten. Den part som varsler arbeidskamp skal samtidig sende melding til Riksmeklingsmannen. Riksmeklingsmannen skal, før arbeidskampen lovlig kan iverksettes, forsøke å få partene til å komme til enighet.

 Nominell lønnsvekst, minus prisstigningen.

 Arbeid som utføres til forskjellige tider av døgnet etter en på forhånd oppsatt plan.

Brukes om de tilfeller partene er enige om å forlenge en avtales gyldighetstid, med eller uten endringer.

 Ved tvungen mekling nedlegger Riksmeklingsmannen forbud mot streik og lockout og innkaller forhandlingspartene til mekling i et forsøk på å få brakt partene til enighet.

Ansatte i staten som mister arbeidet/blir oppsagt i forbindelse med omorganiseringer osv. har i henhold til Tjenestemannsloven et krav på å få ventelønn hvis det ikke er mulig å skaffe annet passende arbeid.

 En statsetat/institusjon - skal defineres i tilpasningsavtale til Hovedavtalen i Staten. 

Sammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner i Staten (hjemlet i Tjenestetvistloven) som til sammen har minst 10.000. medlemmer og de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner representerer minst fem etater.

 Begrepet knyttes til tanken om at lønnsoppgjøret skal ivareta inntektspolitiske målsetninger om inntektsfordeling ved at lavtlønte gis forholdsmessig større tillegg enn høytlønte. Grensene for hva som defineres som lavtlønn varierer, men det har vært vanlig å nytte 85-90 % av gjennomsnittlig industri-arbeiderlønn som mål.