Saga
|
1 |
UpåfallendeAdjektiv avledet av ordet påfallende med prefikset u-. Ord som betyr at det er normalt, ikke påfallende, vanlig, dagligdags, som forventet, ikke noe spesielt. Ordet kan ofte brukes innen medisin, f.eks. i prøvesvar fra legen. Ordet kan være både positivt og negativt ladet; der det kan være positivt at noe er helt normalt, eller at det kan være negativt at noe er så normalt at det kan virke kjedelig. Eksempler på bruk: - Det var en upåfallende opplevelse - Vegglampen er upåfallende - Ved undersøkelse av svelget og strupehodeområdet var det upåfallende funn - Hjerneparenkymet er upåfallende
|
2 |
moderatEtymologi: Fra det latinske ordet «moderatus». Et adjektiv som kan brukes på flere måter og beskriver at noe er måteholdent, midt på treet/midt i mellom, ikke overdrevent, rimelig, sindig. Eksempler: - Han har et moderat alkoholforbruk - De driver med moderat fysisk aktivitet - De stilte moderate krav - Prisene var moderate - Moderat økning i økonomien Moderat kan også være negativt ladet, som ikke så bra, ikke godt nok. Eksempel: - Sikten var moderat Begrepet kan også brukes innen politikk; ikke ytterliggående, konservative, eller om språk; tradisjonelt, lite avvikende fra standardspråk.
|
3 |
fornemmelseOrd for å ha en følelse, anelse, sanseopplevelse, sanseinntrykk. Verbalsubstantiv til ordet fornemme, avledet med suffikset -else. Ordet fornemmelse kan brukes på forskjellige måter. Kroppslige følesanser: - Når jeg spiser chilipepper får jeg en brennende fornemmelse på tungen - Hun fikk en fornemmelse av at knærne hennes sviktet Vag, men begrunnet oppfattelse av hvordan noe forholder seg: - De fikk en fornemmelse av at noe ikke stemte da de leste gjennom journalen - Hvilken fornemmelse har barn av tid? Følelsesmessig sinnstilstand: - En uhyggelig fornemmelse snek seg inn i tankene hans - Hun fikk en fornemmelse av behag og velvære Å ha en spesiell forståelse for eller intuisjon om noe: - Han har en fornemmelse for matematikk - Jeg har en fornemmelse for overnaturlige fenomener
|
4 |
OmsorgÅ ta vare på noen og vise at man bryr seg. Sørge for andre, gi kjærlig oppmerksomhet. Noe man viser eller gir til andre, gjennom handlinger eller ord, som uttrykker empati og støtte ovenfor andre. Et skille mellom naturlig omsorg og profesjonell omsorg: Naturlig omsorg - Sørge for og vise hengiven oppmerksomhet i sitt private liv, f.eks. i forhold til en venn eller et familiemedlem. Profesjonell omsorg - Ta vare på og pleie mennesker gjennom arbeid, f. eks. arbeid med eldre eller funksjonshemmede.
|
5 |
undergraveVerb for å grave bort fundament, støtte, grunn, som fører til at det faller sammen. Brukes hovedsakelig som et ord med overført betydning for å svekke, fjerne grunnlag, ødelegge for (tro, verdier, moral, autoritet), demoralisere. Eksempler på bruk av ordet med overført betydning: - Det undergraver din autoritet som forelder - Forsøk på å undergrave demokratiet - Dette vil undergrave ryktet mitt - Du kan ikke undergrave mine verdier Eksempler på bruk av ordet uten overført betydning: - Undergrave byggets gamle fundament og støpe et nytt
|
6 |
omsetningEt substantiv som brukes om den totale inntekten (hva de har tjent) til en bedrift eller en transaksjon innenfor en gitt periode. Det er den totale inntekten av varer, tjenester, fast eiendom og nominelle fordringer av alle slag som man skal beregne og betale moms og skatt av. Man kan også bruke begrepet salgsinntekt istedenfor omsetning. Et mer spesifisert begrep om inntekt innenfor visse tidsrammer som også kun brukes i forhold til salg og transaksjoner, i motsetning til ordet inntekt som kan brukes om lønn e.l.
|
7 |
stedsnavnNavnet på et sted, en geografisk lokalitet. F.eks. et fjell, en elv, en fjord eller en annen terrengformasjon. De overnevnte eksemplene går under naturnavn. Gårder og bosteder, eller andre steder med menneskelig virksomhet, går under kulturnavn. Navn på byer er også stedsnavn; f.eks. Oslo og Trondheim. Bruk av stedsnavn oppstod så andre folk skulle klare å identifisere hvilket sted man pratet om. Det er ingen kjente stedsnavn som har blitt bevart fra steinalderen, noen få stedsnavn har blitt identifisert og bevart fra bronsealderen, mens de aller fleste kjente og bevarte stedsnavn stammer fra rundt Kristi fødsel til i dag. I Norge har steder sakte men sikkert over tid fått egne navn, der noen har blitt bevart fra gammelt av mens andre har endret seg over tiden.
|
8 |
handlingsplanSkriftlig dokument der man setter opp en plan for å gjennomføre et mål e.l. Her kan man f.eks. konkretisere hvilke tiltak som må til, hvilke personer som har hvilke oppgaver, tidsfrister og hvilke ressurser og budsjett man har. En handlingsplan er et arbeidsverktøy som brukes både av kommuner og offentlige instanser, og av private bedrifter til privatpersoner. Eksempler på ulike handlingsplaner: - Handlingsplan for funksjonshemmede (kommune, regjering) – verktøy med mål om likestilling og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne. - Handlingsplan for oppstart av bedrift (bedrift) – verktøy for utvikling og oppbygging av bedrift i startsfasen - Handlingsplan for økologisk mat på menyen (privat) – verktøy for å spise mer økologisk mat i hverdagen.
|
9 |
konfirmasjonEtymologi: Ordet konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmatio», som betyr «bekreftelse», «stadfestelse» eller «styrkelse». Et opprinnelig kristent ritual, som i dag også gjennomføres av ulike livssynsgrupper. Etter kristen tradisjon følger konfirmasjonen dåpen. Alder og innhold for ritualet varierer mellom de ulike kirkesamfunnene. Konfirmasjon i Den norske kirke inneholder klasseundervisninger, gruppesamlinger, gudstjenester og leirer. Humanistisk konfirmasjon, tidligere kalt borgerlig konfirmasjon, tilbyr alternativ konfirmasjon til de som ikke ønsker å delta i kirkelig konfirmasjon. Den inneholder kurs i etikk, livssynsspørsmål og samfunnsspørsmål – med et mål om at unge skal få forståelse for etiske verdier på et humanistisk grunnlag, særlig menneskerettigheter.
|
10 |
VåghalsOrd for en person som er vågal, har mot til å gjøre noe farlig, djerv, dristig, (dum)dristig, ikke redd for å ta en risiko. Det kan brukes om folk som driver med ekstremsport, som f.eks. fallskjermhopping (basehopping), klippestuping, fjellklatring og frikjøring på ski, der utøvere må tøye fysiske grenser og er utsatt for relativt stor risiko for skade. Ordet kan også brukes om folk som tør å gjøre noe nytt og ta sjanser uten risiko for kroppslig skade, men der de f.eks. risikerer økonomisk tap.
|