1 |
besittelseBetegner en form for tilknytning til en løsøregjenstand som er fastere e..
|
2 |
besittelseeige, eigedom
|
3 |
besittelseEiendommen representerer den faktiske kontrollen over en ting (f.eks land), for eksempel, brukere, leietakere, eiere. Som regel, besittelse og eierskap sammenfaller i en person.
|
4 |
besittelse> eige (f.), eign (f.)
|
5 |
besittelseDet å inneha en ting med en viss faktisk rådighet over tingen.
|
6 |
besittelseeign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)
|
<< beregne | bestand >> |