Summen av friksjonsledigheten og strukturledigheten. Den ledighet vi har når bruttonasjonalprodukt er lik det potensielle, arbeidsmarkedet er i likevekt, og det ikke er noe lønns- eller prispress i økonomien. Derfor også kalt likevektsledigheten.

Økning i et lands totale produksjon over tid, eller skarpere, økning i et lands produksjon per innbygger over tid.

Det beløpet konsumenter, bedrifter og det offentlige er villig til å bruke på varer og tjenester - gitt priser, inntekter og andre økonomiske variabler.

Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i [..]

Et samstemt vitenskapelig fellesskap. Et paradigmeskifte er en radikal omveltning der et nytt forskerfellesskap overtar for det gamle og hvor disse to fellesskapene ikke kan forstå hverandres verdisyn og virksomhet i mer enn begrenset utstrekning og derfor er usammenlignbare.

I makroøkonomien det samlede forbruk av konsumgoder i landet. Består av offentlig konsum pluss privat konsum. Vi kan litt lettvint skille mellom privat og offentlig konsum ved å si at det man betaler selv, er privat konsum, det som det offentlige betaler, er offentlig konsum.

Uttrykker verdien av den norske kronen i forhold til andre lands valutaer (for eksempel hvor mange US-dollar vi får for én krone, eller rettere: hvor mange US-dollar én krone koster). Kronekursen stiger når etterspørselen etter kroner øker. Kronekursen er den inverse verdi av valutakursen og  kronekurs beveger seg derfor motsatt av valutakurs. Se v [..]

Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes mål i størst mulig grad blir oppfylt.

Kjøp av varer og tjenester fra utlandet.

Endring av incentiver slik at folk tar hensyn til de eksterne virkningene av sine handlinger.