Verksskole   Fastskole som ble opprettet ved bergverk (og andre verk/bruk) for bergallmuens barn.   V. ved bergverk har en lang tradisjon i Norge, idet den første ble startet ved det nyopprettede Kongsberg Sølvverk i 1627. Skolen gikk da inn i en tysk tradisjon, som så mye annet ved bergverkene, og ble opprettet fordi ledelsen innså viktighet [..]

  1. Tømming av ovnen for metallsmelte. 2. Den smelte som kom ved en tømming. 3. Lengden på den inndrift en minerer hadde sprengt ut i et bestemt tidsrom.   Ad 1. Ordet ’utslag’ ble i denne betydning ofte brukt i uttrykk som "gjøre utslag".   Kobberfremstilling. Utslagshyppigheten varierte med hvor kobberrikt godset var, hvor s [..]

Trommel (ty.)   D.s.s. linetrommel.  

Svovelkisforeningen/Svovlkisforeningen   Forening opprettet høsten 1916 for å ivareta interessene til de gruver som leverte kobberfattig svovelkis.   Interesseorganisasjonen omfattet gruveselskapene Bossmo gruver, Varaldsøens kisgruve, Mælen kisgruve, Vasfjel­det kisgruve, Bjørkaasen gruber, Stordø kisgruber og Rødfjellet kisgruver, samt [..]

Spandreil/spandrejel/spanreil/spantreiel   Betegnelse på stag/avstiver i en trekonstruksjon.   Ble bl.a. brukt om staget mellom hovedarmene på et vannhjul, og om avstiveren mellom de såkalte korsstykkene i gjøpelbygningen.

Skram (ty. Schram)   1. Bred sprekk eller spor hogd inn med hammer og bergsjern i bergflaten som utgangspunkt for videre bryting 2. Endeflaten/arbeidsfronten i horisontale bergrom (orter), også kalt ’stuff’ og ’stoss’ 3. Avhugget stykke malm eller stein tatt som prøve, også kalt håndstein/håndstuff.   Ad 1. Den videre bryting kunne [..]

Sjaktovnprosess/den tyske prosess   Se femtrinnsprosessen, note 23.

Brytningsmetode hvor det brytes i åpne rom med gjensetting av bergfester til understøttelse av taket.   En utfordringen ved denne metoden er å velge optimal størrelse på bergfestene. For store bergfester vil gi potensielt tap av malm, for små bergfester kan gi usikker understøttelse og medføre risiko for at gruven kan kollapse.       [..]

Pumperekke/kunstlinje   Rekke av pumper (se pumpesats) som stod over hverandre i en pumpesjakt.

Betegnelse på bonde som leverte skogprodukter som trekull, setteved, røsteved og gruvetømmer til bergverkene.   Betegnelsen er kjent fra Knut Sprautens arbeider om materialforsyningen til kobberverkene.[1] I praksis vil en m. gjerne være d.s.s. en cirkumferensbonde eller pliktbonde.