En liten del av arvestoffet eller DNA-tråden som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein eller deler av et protein skal bygges opp. Koden for oppbygging av proteinet bestemmes gjennom bokstavrekkefølgen på base/nukleotidene. Proteinets struktur avgjør hvordan proteinene virker. Samspillet mellom proteinene bestemmer organismens ege [..]

Alle levende organismer består av celler. Noen organismer, som for eksempel gjær, består kun av én celle, mens andre organismer er sammensatt av hundre tusen milliarder celler, som for eksempel mennesket. Inne i cellen finner vi blant annet DNA.

Endringer i arvestoffet som kan oppstå spontant, eller ved påvirkning av arvestoffet ved ultrafiolett stråling, radioaktiv stråling eller visse kjemikalier. Slike endringer skjer hele tiden. Mutasjoner er årsaken til mange arvelige sykdommer.

Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene.

Genetisk materiale, DNA.

Forkortelse for deoksyribonuklinsyre, (deoksyribonucleic acid), et langt, trådformet molekyl som finnes i cellene. DNA kan betraktes som en enorm database som inneholder informasjon om hvordan proteinene skal bli. Denne informasjonen er kodet og lagret i gener. I én enkelt menneskecelle er det nesten to meter DNA-tråd.

En styrt forandring av etter eller flere gener i en organisme.

En gruppe stoffer som finnes overalt i alle organismer. Proteinene er bygd opp av aminosyrer og har ulike oppgaver i organismen. Proteinene er både byggematerialer, "håndverkere" - enzymer, og "postbud" - hormoner.

For å lage nye proteiner oversettes DNA-tråden til et budbringermolekyl, mRNA. Ribosomet fester seg på denne og leser avkoden for aminosyresammensetningen i et protein.

Å bruke kloningsteknikker for å framstille stamceller for bruk i behandlingsformål.