To motstående sider i en trykksak.

Sidenummerering. Tips: Ikke for langt ut mot trykksakens netto skjæring!

Det formatet som konstrueres hvor all vesentlig tekst, bilder og logo etc er innenfor. Dette er det bærende formmessige uttrykket på siden. Unntatt er utfallende elementer. Det skal være et spenningsforhold mellom satsspeil og trykksakens netto format.

Papir produseres i en papirmaskin, og den retningen papiret blir ført gjennom maskinen er den samme som fiberretningen. Det er avgjørende at fiberretningen følger ryggen på trykkssaken. Hvis ikke vil en brosjyre "sprike" og føre seg dårlig når man blar i den. Ved feil fiberretning på trykksaker som limfreses, er faren stor for at [..]

Matt eller glatt, vannbassert maskinlakk forsegler fargene og beskytter mot fingermerker og fargesmitte.

Trykkmetode brukt på vanlige trykksaker. Indirekte trykkmetode hvor fargen avsettes på trykkplate og overføres til mottrykksvalse, og deretter på papir.

Antall sider som trykksaken skal inneholde.

Viser alle sidene utskutt som et ferdig trykkark. Kjøres ut på en storformatplotter. Falses på samme måte som trykksaken. Godkjennes av trykkeriet eller kunden. Erstatter tidligere blåkopi. Brukes for å sjekke at alle elementer er på plass og at sidene er riktig utskutt. Skal ikke brukes som prøvetrykk for å sjekke fargebilder etc.

Alle bilder eller toner som ikke har heldekte fargeflater er bygd opp med rasterteknologi. Opprinnelig betegnelse på en spesiell film eller glassplate med inngraverte linjer eller åpninger i. Et bilde som ble eksponert gjennom denne i et reprokamera, ble omgjort til rasterpunkter, og kunne deretter gjengis i en trykksak.

Elektroniske signaler fra filer omdannes til raster.