Stort sett samme betydning over hele Norge. Ordet blir stort sett brukt der hele seremonien ender med at kisten blir senket i graven. (Jordbegravelse). I de fleste tilfeller følger gravfølget med og kisten blir senket.

Dette begrepet blir ofte brukt der seremonien skal ende opp med kremasjon. Dvs at Bisettelse blir brukt i annonsering og lignende. Etter at seremonien er over blir kisten satt på ”Bi” (venting) i påvente av kremasjonen.

En gammel skikk som av og til blir brukt. Stort sett samme betydning over det meste av Norge:

Når noen ser den avdøde. I senga, på båre eller i kista. Kan finne sted når som helst mellom dødsfall og begravelse / bisettelse. Andre ord som benyttes her kan være: Visning, åpen kiste, samling eller se den døde.

Dette begrepet brukes sjelden i Oslo. Det brukes noen ganger der familien selv ønsker å følge i kortesje bak begravelsesbilen når avdøde blir fraktet fra døds sted til gravkapellet.

Disse ordene blir i veldig liten grad brukt i byene i Norge. Noen steder på landet, blir disse fortsatt brukt der de ser den avdøde for siste gang og ofte tar for eksempel beboere på sykehjem farvel, med at kisten blir båret ut, mens de som sitter igjen synger en salme.

Orgelmusikk eller annen musikk som spilles i forkant av første salme, sang eller soloinnslag etter at klokkene har ringt til gravferd

Musikk som spilles etter siste salme, sang eller soloinnslag. Spilles også når kisten bæres ut ved bisettelse/begravelse. Spilles til avslutning.

Spilles før seremonien begynner. Som regel 10 til 15 minutter før. I Kristiansand kalt ventemusikk

Dette begrepet ble ofte brukt i Oslo før når det var seremonier fra institusjonskapell for jordfestelse. Ellers er dette stort sett brukt under den rituelle delen der presten har jordpåkastelsen ved graven eller kisten når det skal være kremasjon. Fra gammelt av var det viktig å feste den ”dødes ånd til jorden”, slik at den døde ikke kom igjen som [..]