1 |
Kjåkaher er jo kjåka fullt! brukt ifm. trengsel [når noe er helt fullt] (helt fyldt)
|
2 |
Kjåka, v ["Ka:ka] o Reida til, heta kring kjakane. Døme: "Du var vær' te' eg skulde ta å kjaka deg, ditt ugaongstre dar du staor!" (HS).
|
3 |
KjåkaKinn
|
<< Myggel | brelete >> |